Hvordan en harddisk fungerer og hvorfor den lett kan krasje

  Hårddiskkrasch

Dagens harddisker er raskere og lagrer med data enn før uten at grunnkonstruksjonen har blitt endret. Man presser inn mer og mer informasjon på samme lille lagringsplass. Dessverre innebærer dette at feilmarginene også blir mindre. Det har blitt et mer og mer vanlig problem at datamaskinenes harddisker begynner å streve og går i stykker.

Heldigvis bruker de aller fleste dataene som har vært lagret på en harddisk å kunne gjenopprettes etter en harddisk krasj om man engasjerer et spesialverksted som Ahlberg data.

Harddiskens konstruksjon er egentlig urgammel til tross for at det er en veldig komplisert og avansert enhet som arbeider med en enorm presisjon. Prinsippet for hvordan en harddisk fungerer minner egentlig om en gammeldags platespiller med en arm som leser informasjon fra en snurrende rund skive med hjelp av en stift ytterst på armen. På LP-platen finnes det ett inngravert spor som skaper vibrasjoner i stiften. Vibrasjonene forvandles deretter til elektriske impulser som forsterkes og gjøres om til lyd via en høyttaler.

På innsiden av en harddisk sitter det en eller flere magnetiske skiver som også leses av med hjelp av en arm. Ytterst på armen sitter et antall såkalte lesehoder som tilsvarer platespillernes stift. I en harddisk med to skiver, noe som er det vanligste i dag, sitter det totalt 4 lesehoder som skriver og leser til fire ulike overflater samtidig.

I stedet for å lese av ett inngravert spor på skiven, som armen og stiften i en platespiller gjør på LP-platen, leser og skriver lesehodene små magnetiske ”prikker”, enten 1 eller 0, som deretter oversettes til forståelig data av harddiskens styreenhet, datamaskinens prosessor og operativsystemet. Skivene inne i en harddisk roterer med en hastighet på ca. 7.000 rpm (omdreininger pr. minutt) sammenlignet med en LP-skive som roterer med ca. 33 rpm.

I en harddisk på 200 GB er det 400.000.000 små ”prikker” som skal finnes av lesehodene. Dette skjer med hjelp av ett antall styrekoder som finnes programmert delvis i elektroniske kretser i harddiskens styreenhet og delvis lagret på et reservert område på datalagringsskivene inne i harddisken (harddiskens såkalte firmware). Med så små feilmarginer og høye krav til presisjon er det ikke rart at en harddisk kan begynne å streve, krasje og til slutt gå i stykker.

Man bør for øvrig være veldig forsiktig med harddisken etter at den har krasjet om man vi ha dataene gjenopprettet. Jo mer urørt en krasjet harddisk sendes til oss, jo mer data kan vi gjenopprette i en fungerende tilstand.

Relaterte linker:

Råd om hur man hanterar en hårddisk efter en hårddiskkrasch

Hur en hårddisk ser ut inuti - hårddiskens delar

Därför bör man aldrig öppna en hårddisk själv


Sälja begagnad hårddisk till We Buy Hard Drives.com

Copyright © 2007-2016 - Ahlberg data